© Bjærke Estate 2011 Maleren forts. Det kan her være på sin plass å legge til at Arnestad Bjærke gjennom hele sin produksjon la inn ”dekorative” elementer i mange bilder,  antydede øyne, hender, føtter eller andre detaljer som karakteriserer og identifiserer motivet og som også er med på å gi bildet dets helhetsvirkning. Disse elementene er frie tillegg til den grunnleggende komposisjon. Den kompositoriske hovedrammen kan da bli delvis kamuflert. Anatomi har for eksempel en rekke ”dekorative” elementer. To ansikter er antydet i tillegg til det som inngår i den grunnleggende komposisjonen. I tillegg er ”passasjefarver” (farver utledet fra de grunnleggende farvene ved en fast prosedyre) benyttet i  store deler av bildet. I noen bilder er de figurative elementene representert av repeterte konturer som gir en illusjon av bevegelse. Dette sees tydelig i Opus 2 Freya og Opus 36 Patetisk dans. Formaliseringen av farvevalg og utviklingen av komposisjonssystemet var antagelig ferdig i 1943. Blant Arnestad Bjærkes papirer er det en komplett samling av arbeidstegninger  til alle hans 82 opusnummer. De første arbeidstegninger med farveformler, palettprogrammer, er datert dette år. Da begynner også den systematiske nummereringen av verkene. Palettprogrammene kan betraktes som partiturer for bildene. Farvene er bestemt ved hjelp av en systematisk utregning av posisjoner i det tre-dimensjonale farverom. Den enkelte farve er definert av sine koordinater i dette koordinatsystemet. Retninger i farverommet ble referert til skalaen i musikken. En tone dannes av et hvilket som helst farvepar som relativt til hverandre representerer tonens retning i koordinatsystemet. Dette gir samtidig anledning til å benytte musikkens terminologi. Et bilde går i en bestemt ”toneart”, konturene representerer ”toner”, kontrasten i bildet ”styrke”. Derfor er det i Arnestad Bjærkes system heller ingen foretrukne farver, ingen farver eller farve-sammensetninger er i utgangspunktet mer ”harmoniske” enn andre. Ingen farver er heller tillagt noen spesiell psykologisk eller opplevelses- messig verdi eller effekt fremfor andre. Den estetiske virkning er i tilfelle bare et resultat av konsekvens i komposisjonen som gjør konturene visuelt definert. Dette er også antatt å være den egentlige grunn til at han formaliserer farvevalget. I denne forbindelse er det verd å legge merke til den usedvanlige variasajon i hans produksjon. Bruken av passasjefarver (farver bestemt på grunnlag av de primære farver etter en fast prosedyre) varierer også fra bilde til bilde. Disse ble i de tidlige bilder lagt på som prikker og korte strøk over grunnfargene. Senere ble de brukt som ren mosaikk. Tidligste bilde med mosaikk-utførelse er Opus 1 var.3 fra 1949. De enkelte komposisjonene brukes derfor fra nå av i flere utførelser hvor utgangsfarven, passasjefarver, konturer og format varieres. Utformingen av de enkelte komposisjonene var et komplisert arbeide. Det måtte ta utgangspunkt i en detaljert analyse av motivets karakter og form. Forløpet av konturene representerer motivet og bestemmer de lyse og mørke områdene. Samtidig bestemmer antallet av konturer, deres forløp og kontrasten i bildet graden av ro, bevegelse, tempo, rytme, og styrke i bildet. Arnestad Bjærke begynner med meget ambisiøse opplegg for anvendelsen av systemet. Palettprogrammet til Opus 2 Freya er fra 1943. Dette er sansynligvis det første palettprogrammet. Det er ekstremt ambisiøst med hensyn til detaljer. En noe forenklet utgave dannet grunnlaget for utførelsen av dette bildet. Det består av 643 farvefelt! Noen har identiske farver, men det antas at det er mer enn 600 forskjellige farvenyanser som da måtte blandes. For å utføre denne oppgaven utviklet Arnestad Bjærke blandingskurver for de enkelte pigmenter som han hadde til rådighet. Blandingsforholdene ble etablert ved hjelp av systematiske studier, blant annet ved å anvende farvesnurre. Med dette redskap for hånden skaper Arnestad Bjærke i de følgende år en serie av sine viktigste bilder som Freya, Krigsprofiler, Liggende nymfe, Bajonett, Harpespiller, Solvogn, Loke og Sigyn, Patetisk dans, Opus 63 Uten tittel  (Jesus i Getsemane) osv. Bildenes slående skjønnhet har sin kilde i tegningen så vel som i farvesammensetningens indre struktur. Bildet står fram som harmonisk og fullstendig. Fasinasjonen ligger for betrakteren i det uutgrunnelige ved dem, følelsen av at bildet gjemmer en hemmelighet. Vi står overfor en helt ny malerkunst. Tor Bjærke, 2012